Oppgave 4

Oppgave 4:


I humanismen så er mennesket i sentrum. En humanist legger stor vekt på etikk, på at det enkelte mennesket selv må ta konsekvensene av gode eller dårligere handlinger. Det vil si at man er ansvarlig for sine egne handlinger. De legger også vekt på at mennesker ikke alltid høre på ytre autoriteter som skole, stat og kirke, men må lytte til sin egen stemme, til sin engen samvittighet. Mennesket selv vet hva som er rett og galt, og trenger derfor bare å lytte på sin egen samvittighet. Man blir ikke et bedre menneske om man handler ut i fra frykt for straff. Det er også bare når mennesket handler ut i fra seg selv og egne normer, at det kan bli ansvarlig og myndig, hevder humanistene. 


"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."Det jeg legger inn i sitatet er, at alle kan gjøre gode gjerninger. Alle kan hjelpe, selv om det er å leie en gammel dame over veien, bære noen handleposer til bilen, eller andre små ting. For om alle gjør små gode handlinger, vil man være temmelig sikker på at noen gjør noe lignende mot deg. Det er ikke så mye som skal til for å hjelpe til i samfunnet, om alle resirkulerer, reiser kollektivt, sykler så vil mange av de menneskeskapte miljøproblemene vi har på jorda i dag, løse seg, og vi vil på en måte redde verden. 

Dette sitatet er fra Bjørnstjerne Bjørnson, og er skrevet i 1910. Dette kan sitatet kan settes inn i den humanistiske tankegangen, siden et av grunnprinsippene i humanismen er gjensidighetsprinsippet. Gjensidighetsprinsippet, eller humanetikkens gylne regel. Er at "Vi skal ikke gjøre mot andre som vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss." Dette viser da til at det er gode handlinger mot andre mennesker som lønner seg, for de vil da kanskje gjøre gode handlinger mot deg. Dermed så blir det en positiv spiral, hvis alle gjør små gode gjerninger. Isteden for at noen få store gode handlinger. 

Oppgave 2

Aristoteles:
Rangerte verdien mennesker hadde ut i fra hvilken funksjon mennesket fylte. Han mente derfor at kvinner var vært mindre enn menn, slaver var mindre vært enn frie borgere. Oppfattet kvinnene som en defekt mann, som ikke var fult utviklet, som manglet enkelte evner, som derfor ikke kan fylle alle de funksjonene som en mann kunne. Kvinnene hadde ikke nok innsikt til å kunne delta i det politiske livet, og i familien så var mannen overhode. Dette kvinnesynet har hatt stor innflytelse fram til i dag, sammen med mange andre forsøk på å tildele kvinner og menn ulike roller i samfunnet.

Simone de Beauvoir:
Veldig opptatt av kvinnenes posisjon i samfunnet, hun mente at gjensidig anerkjennelse mellom frie personer, i samfunnet og i forholdet mellom kjønnene, bare var mulig hvis det var juridisk, sosial og økonomisk likhet. Sånn at menn og kvinner hadde de samme muligheter i den virkelige verden, og ikke bare på papiret. Det var viktig for Simone at kvinner ikke måtte bli som menn for at de skulle bli frie og uavhengige. Hun mente også at den tradisjonelle oppdragelsen til kvinnerollen måtte endres. Slik at også kvinnene ble oppdratt til å ta ansvar for verden, men ut fra deres egenart som kvinner.

Gandhi:
Var en sterk talsmann for kvinnenes likestilling. Han var opptatt av at kvinner skulle delta på lik linje med menn i alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Derfor hadde han mange kvinner i ledene posisjoner i sin orgienasjon. På grunn av Gandhi, var det to kvinner med i Indias første frie regjering.

Oppgave 3

Bildetolkning:

Det er den hinduiske guden Brahma, som vi ser på bildet. Brahma er en av de tre sentrale gudene i hinduismen. Han skaper verden på nytt etter at Shiva har ødelagt verden. Brahma og hans kone Sarasvati er begge guder for kunnskap.

Jeg tror nok det er et bilde som henger i templer eller som er i religiøse bøker. For å vise hvordan Brahman kan se ut, slik at de som er hinduer, lettere kan føle seg nærmere Brahman. Fordi de vet hvordan han kan se ut.
Vi ser Brahma, med fire hoder, og en bok/skrift ting i den ene hånden. Brahma er pyntet med gull og edelstener. Det ser også ut som han er i himmelen, ikke på jorda.
Det virker som om Brahma hilser på den som ser på bildet. Det lyser også et lys ut i fra hodene til Brahma. Fargene som er brukt er grønn, blå og gull. Der grønn kan symbolisere våren og naturen. Siden Brahma skaper verden på nytt etter at Shiva har ødelagt den. Blå er et symbol på evighet og himmelen er jo blå. Det viser til at Brahma er evig, han vil aldri slutte å skape verden på nytt. Siden gull er et edelt metall, spesielt helt rent gull, kan bruken av gull symbolisere at Brahma er edel og ren.
Andre symboler i bildet er de fire hodene og skriften han holder i hånden. Hudfargen kan også være et symbol på hva som er skjønnhets idealet for hinduene. Siden Brahma er lys, og den vanlige hinduen er mørk. Så ønsker de kanskje å bli lysere fordi Brahma er det.
De fire hodene symboliserer at han ser hele verden, og dermed har mye makt. Skriften i hånden er et symbol på vedalitteraturen, som er den hellige skriften til hinduer.
Så bildet er for å gi hinduer et bilde av hvordan Brahma ser ut, og understreker egenskapene til Brahma.

Bildetolkning

Bildetolkning

Bildet heter:"LET THEM COME TO ME", og er malt av David J. Negrón. Det er et kristent bilde, og på bildet så ser vi Jesus omringet av barn. Det ser ut som om Jesus snakker med barna.
Det er brukt mange lyse farger og lyset er også lyst, dette kan symbolisere fred, glede, eller lykke.
Tittelen "La dem komme til meg" sier noe om at Jesus lar barna komme til han, han gjør ikke forskjell på folk, alle kan snakke med Jesus, han er der for alle. Bildet symboliserer også at det er trykt hos Jesus. Bildet sprer ett positivt budskap om Jesus og kristendommen. 

Oppgave 1

Oppgave 1:

Tolkning av diktet "Hentet" av Johan Grip:

Det jeg forstår av diktet er at barn blir glade for de små ting, som å bli henta i barnehagen. Barnet er glad for å se igjen familien, glad for å kunne dra hjem.
Jeg tror også at det siste avsnittet er en referanse til døden, at når forfatteren av diktet en gang dør, og dermed skal bli henta, for å bli tatt med til himmelen, eller så håper han det. Jeg tror han håper på å kunne dø lykkelig, og at det er noe som venter etter døden. Dermed så virker ikke døden så skremmende for forfatteren. Det vil kanskje virke trøstende på de etterlatte etter at noen har død, vis de tror at den døde kommer til et bedre sted.

Livsbudsjett

Livsbudsjett

Jeg håper at når jeg er 80, at jeg kan se tilbake på livet mitt og tenke, at jeg har levd et godt liv. Ikke angre på for mye som jeg ikke har gjort eller opplevd. 

Jeg håper at jeg har får være i militæret, og hvis det viser seg å være fristende å forsette i militæret så kanskje jeg tar utdanning som ingeniør i militæret. hvis ikke så blir det kanskje å studere fysikk og matte, eller bli ingeniør.
Jeg har lyst til dette fordi det er yrker og ting som interesserer meg i dag, og ting jeg er god på, så da blir det for meg ganske naturlig å velge et yrke innenfor ingeniør/realfag.