Oppgave 4

Oppgave 4:


I humanismen så er mennesket i sentrum. En humanist legger stor vekt på etikk, på at det enkelte mennesket selv må ta konsekvensene av gode eller dårligere handlinger. Det vil si at man er ansvarlig for sine egne handlinger. De legger også vekt på at mennesker ikke alltid høre på ytre autoriteter som skole, stat og kirke, men må lytte til sin egen stemme, til sin engen samvittighet. Mennesket selv vet hva som er rett og galt, og trenger derfor bare å lytte på sin egen samvittighet. Man blir ikke et bedre menneske om man handler ut i fra frykt for straff. Det er også bare når mennesket handler ut i fra seg selv og egne normer, at det kan bli ansvarlig og myndig, hevder humanistene. 


"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."Det jeg legger inn i sitatet er, at alle kan gjøre gode gjerninger. Alle kan hjelpe, selv om det er å leie en gammel dame over veien, bære noen handleposer til bilen, eller andre små ting. For om alle gjør små gode handlinger, vil man være temmelig sikker på at noen gjør noe lignende mot deg. Det er ikke så mye som skal til for å hjelpe til i samfunnet, om alle resirkulerer, reiser kollektivt, sykler så vil mange av de menneskeskapte miljøproblemene vi har på jorda i dag, løse seg, og vi vil på en måte redde verden. 

Dette sitatet er fra Bjørnstjerne Bjørnson, og er skrevet i 1910. Dette kan sitatet kan settes inn i den humanistiske tankegangen, siden et av grunnprinsippene i humanismen er gjensidighetsprinsippet. Gjensidighetsprinsippet, eller humanetikkens gylne regel. Er at "Vi skal ikke gjøre mot andre som vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss." Dette viser da til at det er gode handlinger mot andre mennesker som lønner seg, for de vil da kanskje gjøre gode handlinger mot deg. Dermed så blir det en positiv spiral, hvis alle gjør små gode gjerninger. Isteden for at noen få store gode handlinger. 

Oppgave 2

Aristoteles:
Rangerte verdien mennesker hadde ut i fra hvilken funksjon mennesket fylte. Han mente derfor at kvinner var vært mindre enn menn, slaver var mindre vært enn frie borgere. Oppfattet kvinnene som en defekt mann, som ikke var fult utviklet, som manglet enkelte evner, som derfor ikke kan fylle alle de funksjonene som en mann kunne. Kvinnene hadde ikke nok innsikt til å kunne delta i det politiske livet, og i familien så var mannen overhode. Dette kvinnesynet har hatt stor innflytelse fram til i dag, sammen med mange andre forsøk på å tildele kvinner og menn ulike roller i samfunnet.

Simone de Beauvoir:
Veldig opptatt av kvinnenes posisjon i samfunnet, hun mente at gjensidig anerkjennelse mellom frie personer, i samfunnet og i forholdet mellom kjønnene, bare var mulig hvis det var juridisk, sosial og økonomisk likhet. Sånn at menn og kvinner hadde de samme muligheter i den virkelige verden, og ikke bare på papiret. Det var viktig for Simone at kvinner ikke måtte bli som menn for at de skulle bli frie og uavhengige. Hun mente også at den tradisjonelle oppdragelsen til kvinnerollen måtte endres. Slik at også kvinnene ble oppdratt til å ta ansvar for verden, men ut fra deres egenart som kvinner.

Gandhi:
Var en sterk talsmann for kvinnenes likestilling. Han var opptatt av at kvinner skulle delta på lik linje med menn i alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Derfor hadde han mange kvinner i ledene posisjoner i sin orgienasjon. På grunn av Gandhi, var det to kvinner med i Indias første frie regjering.