Oppgave 2

Oppgave 2:

Muhammed og Bhudda sitter ved en oase i ørkenen, et sted på den arabiske halvøy. Muhammed har bedt Bhudda til seg for å diskutere sin stilling i Islam, i forhold til Jesus betydning i kristendommen.

Bhudda: God dag, min venn.

Muhammed: God dag. Takk for at du ville komme. Jeg lurte på hva du mener om min stilling i Islam i forhold til Jesus betydning i kristendommen. 

Bhudda: Du har tatt en mye mer aktiv ledelse over det muslimske folk, enn det Jesus gjorde. 

Muhammed: Etter min oppfatning så ga Jesus mye råd til sine disipler, jeg mener han burde ha gjort mer for de kristne. Istedet for å bare gi råd, så burde han ha styrt de troende mer aktivt.

Bhudda: Dette går imot mye av det Jesus sto for da. Han ønsket at ordene han sa videre fra Gud, skulle lede menneskene i riktig retning. Jesus hadde ingen ønsker om makt.

Muhammed: Jeg tenker innimellom at jeg heller burde ha gjort mer som Jesus, latt andre styre, så kunne jeg selv ha brukt hele min tid på dele Allahs budskap.

Bhudda: Hadde du ikke tatt styre over det muslimske samfunnet, ville mange av dine følgere bli drep i krigen mellom Mekka og muslimene. 

Muhammed: Det stemmer jo... men jeg kunne ha gitt fra meg ledelsen etter vi hadde erobret Mekka. 

Bhudda: Du var den beste egna til å lede ett muslimsk samfunn, hadde du ikke valgt å lede så hadde ikke den muslimske staten vokst seg like stor som den er. Du er grunnen til at det finnes muslimer, akkurat som Jesus er grunnen til at det finnes kristne. Dere har begge hatt stor betydning for hver deres religion, og er begge de mest sentrale og viktige personene i deres religion.

Muhammed: Du har nok rett. Mine valg som leder og profet, har hatt like stor betydning for Islam, som Jesus valg har hatt å si for Kristendommen. 

Oppgave 1

Oppgave 1

Som I.B Neumann nevner i sin kronikk "Religionen vender tilbake", så er ikke modernitetens endimensjonalverden som tilfredsstillende. Dette behovet for flere leveverdner kan dekkes f.eks dekkes ved å lese bøker. Dette behovet for flere leveverdner kan også tolkes som et ønske om en spirituelt dimesjon i livet. Dermed kan fantasy i litteratur, filmer og dataspill på en måte tolkes som et uttrykk for religiøs lengsel i vår tid.

Mange som leser, ser på filmer eller spiller dataspill, kan lett leve seg inn i det de driver med. De kan drømme seg bort, vis mann har hatt slitsomme, stressende dager, er det lett å rømme bort fra det vanskelige i hverdagen. Selv om de som lever seg bort i fantasy tror nok sjeldent at den fiktive verden er ekte, det finnes nok de som ønsker det, hvem har ikke ønsket å få et brev fra Hagwarts school of Witchcraft and Wizardry. Det er ingenting i den fiktive verden som kan styre en persons liv, du kan bli påvirket på samme måte som hvem som helst bok, eller film.

I religion så tror mann ofte at det finnes noe større enn seg selv, en gud eller guder som er en del av universet og kan kontrollere hva som skjer. For mange som har det vanskelig, kan det være lettere å akseptere, viss det er større makt som har bestemt at akkurat du skal ha det vanskelig. Kanskje mann også tror at mann skal bli belønnet i livet etter døden, ved å komme til en form for paradis. Dermed kan religion gi en mening med livet, for noen.

Oppgave 4

Oppgave 4:

Hvorfor har mennesket så sterkt behov for å tro?
Opp igjennom tidene har vi valgt å tro på mange forskjellige guder, vi har kanskje brukt guder i et forsøk på å forklare det vi ikke hadde noen svar på. Dette var da spørsmål som hvorfor det lynet, hvorfor noen ble friske av en sykdom, mens andre døde av den samme sykdommen.
Vi har alltid ønsket å vite hvordan verden funker, hvordan den er satt sammen. Dette fordi mennesker er født nysgjerrige, vi har aldri nøyd oss med forklaringer som "fordi det bare er sånn". Så på spørsmål der vi ikke har klart å finne noen svar har vi brukt guder, fordi dette har gitt mening før i tiden.
Etterhvert som tiden har gått har vi fått svar på flere og flere spørsmål som vi tidligere ikke kunne svare på, dette har ført til at vi forklarer mindre og mindre ved hjelp av guder.

I dag er det fortsatt mennesker som velger å tro. Dette er kanskje fordi mange ønsker at det skal finnes en større mening med livet. Enn at den eneste grunnen til at vi finnes, er fordi vi mennesker er født med et instinkt for å føre genene våres videre.
For mange som har det vanskelig ønsker nok at det skal komme noe etter døden, noe som er bedre enn det livet de har nå. Hvis mann i tillegg er ensom så vil det å tro føre til at du blir del av ett større fellesskap.

Hva kan være årsaken til at vi har så mange trosretninger?
Grunnen til at vi har så mange trosretninger stammer nok fra det at vi ikke hadde tilgang på rask kommunikasjon over store avstander, og at vi ønsker å forklare naturen rundt oss. Ettersom noen mennesker i et område på jorda, får ny kunnskap og dermed forandrer sitt syn på en guddommelig makt. Vil ikke mennesker på andre siden av jorda ha den samme kunnskapen. Dermed ville en religion oppstå på ett sted, og en annen religion oppstå ett annet sted.

Hva gjør en trosretning "mer riktig" enn en annen?
Det som i dag gjør enn trosretning "mer riktig" enn en annen retning, kommer an på hvor du er født og hvilken retning dine foreldre hører til. For en person vokst opp i India, med hinduistiske foreldre, vil hinduismen være den riktige retningen. For en som vokst opp i Italia, med katolske foreldre, vil katolisismen være den riktige retningen.
Det er slik, fordi det ikke finnes noen faktisk bevis på at noen av gudene er bedre enn de andre. Nesten alle religioner tror at deres gud(er) er fullmektig, dette vil si at bare en av de retningene kan ha rett og det er umulig å vite hvem.
Jeg tenker at hadde det vært slik at en religion er "mer riktig" enn andre, så burde to folkeslag som aldri ha møttes før i historien, ha den samme religionen. For eksempel at Columbus møtte andre kristne i Amerika, men siden dette ikke har skjedd, så har jeg vanskelig for å tro at en religion er "mer riktig" enn andre.

Oppgave 3

Oppgave 3 - Bildetolkning av "Skapelsen av Adam"

"Skapelsen av Adam" av Michelangelo di Lodovico Bunarroti Simoni

Bildet er hentet fra kristendommen. Det er malt av Michelangelo i 1511 og henger i det sixtinske kapell i Roma. Bildet forteller historien om hvordan gud skapte Adam og ble malt i taket på det sixtinske kapell i Roma.

På bildet ser vi Gud, omgitt av noe som kan være engler, på høyre side av bildet. På venstre side ser vi Adam, som er på jorden. Mellom jorda og Gud er himmelen og det røde bak Gud, viser at Gud ikke befinner seg i samme verden som Adam. Gud er i en annen dimensjon.
Bildet er preget av lyse farger. De lyse fargene kan gi uttrykk for at Gud har skapt en verden som er fredfull og trygg. Området som er rundt Gud, er preget av rødt. Siden rødt ofte er en farge som er assosiert med kjærlighet, kan det vise til at Gud har skapt mennesket i sitt bilde, ut fra kjærlighet.

Bildet beskriver skapelsen av Adam, og er basert på teksten i Gen 1:26. Denne teksten handler om at Gud skapte mennesket i sitt bilde, slik Gud ønsket at mennesket skulle være, til å styre over jorda. Det at hendene ikke berører hverandre, kan bety at Gud og menneske ikke er likeverdige. Dette kan vise til at Gud er giveren av livet, mens Adam er mottakeren av livet. Dette blir da et symbol på at Gud er større enn menneske.
Adam sitter i en posisjon som er nesten speilvendt av Gud. Gud strekker ut høyre arm, Adam strekker ut venstre. Dette understreker da hovedpoenget i fortellingen og i  bildet, at Gud skapte mennesket i sitt bilde.

Sammenligning av synet på kunst/ Hvorfor kunst har den betydningen den har:
I gamledager var det mindre vanlig å kunne lese. De religiøse fortellingene ble ofte fortalt på folkemunne, derfor var bilder en fin måte huske budskapet i de viktigste fortellingene fra de/den hellige teksten.

I den ortodokse og katolske rettingen av kristendommen, så spiller bilder av helgener en stor rolle. Det er vanlig å be og tenne røkelse, i et håp om at helgene skal legge inn ett godt ord for dem til Gud. I islam så er det uvanlig å finne bilder av mennesker i moskeer, dette fordi Muhammed forbød det. Isteden er det vanlig med geometriske mønstre, disse kan symbolisere naturens orden og idealer.